Karst og ikke minst grotter er meget sårbare og representerer både estetiske og forskningsmessige verdier. Verdiene i grottene kan bli skadet/ødelagt av souvenirjegere, av industri- eller utbyggingsvirksomhet eller av ren og skjær vandalisme.

Norsk Grotteforbund har arbeid for vern av grotter og karstforekomster som en del av sin formålsparagraf, jf. §§ 3 og 4 i vedtektene våre. De siste årene har vi gitt uttalelser i flere større naturvernsaker og også engasjert oss i flere andre vernesaker. Nedenfor kommer først en beskrivelse av 5 av de forhold som gjør norske grotter verneverdige, deretter en oppsummering av de viktigste vernesakene vi har engasjert oss i, med link til høringsuttalelser o.l.

Norsk Grotteforbund oppfordrer alle til å melde fra om saker der vi bør engasjere oss ut fra vernehensyn, epost: ngf@speleo.no.

Forhold som gjør norske grotter verneverdige.
   1. Grotter inneholder mange spesielle geologiske forekomster, som ofte er unike for grotter. Disse har det ofte tatt flere tusen år å danne, samtidig er de ofte meget lette å ødelegge.
   2. Forskning har vist at grotter er unike databaser for kunnskap om hvordan klima, fauna, flora og isbreer har utviklet seg i Norge gjennom de siste millioner år. Denne kunnskapen kan tilegnes fra i hovedsak 2 kilder: Ved studier av sedimenter og andre levninger i grottene og ved å studere alderen på speleothemer (dryppstein) i grottene.
      A. Det er meget vanskelig å finne sedimenter på landoverflaten i Norge som er eldre enn siste istid. Bare på meget beskyttede steder og der hvor iserosjonen har vært liten, f.eks. i grotter, har det vært mulig for eldre sedimenter å bli bevart frem til vår tid. Et godt eksempel på dette er de 115.000 år gamle isbjørnknoklene som ble funnet i ei grotte i Kjøpsvik i 1991. Et annet eksempel på historiske funn i grotter er en 2900 år gamle bålplass som i 1994 ble funnet i ei grotte i Ofoten-området.
      B. Studier av en fossil dryppstein fra Rana (datert til ca ½ million år vha. den såkalte Uran-serie dateringsmetoden) har fortalt oss at vi hadde tre på hverandre følgende varme perioder (mellomistider) hvor det var furu- og bjørkeskog under klimabetingelser som til dels var bedre enn i dag.
   3. Mange grotter har med sitt absolutte mørke og ofte lave energitilgang utviklet spesielle økosystemer. De norske hule-økosystemene er foreløpig lite undersøkt. Vi kan forvente at disse økosystemene, små og store, kjente og ukjente, vil være svært følsomme for forstyrrelser.
   4. Mange grotter har blitt brukt til gravkamre og inneholder dermed store arkeologiske verdier. Et eksempel på dette er Daumannshola på Fauske.
   5. Grotter er viktige som vannreservoar og grunnvannskilder og grottevann kan være viktige for å spore ev. forurensninger. Videre så kan vann i grotter være viktige som indikatorer for generell vannkvalitet. Grotter kan også være en meget gunstig plass for å forske på vannkvalitet, vannforurensning osv.
   6. Selve eksistensen av grotter, deres beliggenhet og retning m.v. kan gi mye informasjon om tidligere tiders klima og istider. Slik informasjon er vanskelig å få fra andre kilder. Dette gjør at selve området der det finnes grotter er verneverdig i seg selv.

3 regler for ferdsel i grotter
Grottemiljøer over hele verden har anerkjent følgende regler for skånsom ferdsel i grotter:
   1. Ta ingen ting - bare bilder.
   2. Etterlat ingen ting - bare fotavtrykk (og knapt nok det).
   3. Slå ikke i hjel noen ting - bare tid.


Sist oppdatert 26. oktober 2010. Feil på hjemmesiden bes sendt ngf@speleo.no.