HVA GJØR DU NÅR ULYKKEN ER UTE?

Grotter inneholder mange farer og selv den mest erfarne grotter kan bli utsatt for en ulykke. Dette betyr at i tillegg til skikkelige klær, nok lys og mat og et visst minimum av førstehjelpsutstyr, bør enhver som begir seg inn i ei grotte også ha med seg litt viten om hva man gjør hvis en ulykke inntreffer.

Hva du skal gjøre hvis en ulykke inntreffer kan grovt deles inn i 2 faser:

UMIDDELBAR REAKSJON.

Få oversikt. Det første du må gjøre når en ulykke inntreffer (og du har kommet over sjokket) eller når du ankommer et ulykkessted, er å se deg rundt og få oversikt over situasjonen. Legg spesielt merke til potensielt farlige forhold som løse steiner, fosser, stup m.v. Legg også merke til den skadedes posisjon i forhold til omgivelsene, det kan bidra til å stille en diagnose.

Sikre skadestedet. Tenk hele tiden på din egen og andres sikkerhet, det er ikke nødvendig at flere skal bli skadet. Hvis du oppdager potensielt farlige forhold, enten for den skadede, for deg selv eller for andre, må dette bli ordnet opp i før noe annet. Du kan enten flytte den skadede (og hjelpemannskapet) bort fra fareområdet eller du kan flytte selve faren. Hva som er best varierer fra situasjon til situasjon, men husk at du skal aldri flytte en skaded person hvis det ikke er absolutt nødvendig. En fare man bør være oppmerksom på er at personer som er paralyserte og/eller i sjokk ofte kan handle totalt irrasjonelt.

Førstehjelp. Ikke før nå skal du begynne med førstehjelp. (Lær deg førstehjelp først som sist. Den innerste gangen i en lang, trang og vanskelig grotte er et av de verst tenkelige steder å bli minnet på at du aldri fikk tatt det førstehjelpskurset du alltid har visst kunne komme godt med en gang.). Prioriteringene er:

  1. Frie luftveier. Sjekk om pasienten har noe som blokkerer luftveiene, for eksempel slim eller oppkast, og fjern det. Start umiddelbart med Hjerte-Lunge-Redning (HLR) hvis den skadede ikke puster, forholdet mellom innblåsinger og kompresjoner bør være 2:30.
  2. Stanse blødning. Legg trykk på skadestedet, bandasjer, og hev skadestedet over hjertehøyde
  3. Forhindre Sirkulasjonssvikt. Legg pasienten ned og hev bena over hjertehøyde. Gi aldri en pasient med fare for sirkulasjonssvikt noe å drikke.

Når den livreddende førstehjelpen har blitt tatt hånd om, bør en bevisstløs person plasseres i stabilt sideleie hvis ikke skadene tilsier noe annet. Er den skadede ved bevissthet, er det viktig å få kontakt med vedkommende. Ytterligere diagnose kan stilles vha. hendelsesforløpet for ulykken, symptomer og eksaminasjon av den skadede. Sår bør selvfølgelig behandles på beste måte.

Skriv om mulig ned basis informasjon om den skadedes tilstand, som puls, pustefrekvens, grad av bevissthet, smerter m.v. med jevne mellomrom. Dette vil være verdifull kunnskap under hele redningsoperasjonen.

Det er også viktig å dokumentere skadestedet. Dette er viktig både for å kunne rekonstruere ulykken etterpå og for å kunne fremme de riktige kravene overfor forsikringsselskapet. Ta gjerne bilder og la mest mulig være som det var da ulykken skjedde.

LANGSIKTIG REAKSJON.

Vurdér muligheten for selvberging.

Så snart ulykkessituasjonen er tatt hånd om på best mulig måte må det treffes en beslutning om egen evakuering av den skadede er mulig, eller om det er nødvendig å tilkalle og vente på redningsmannskap.

Rask evakuering må alltid ha høy prioritet! Men hvis det er den minste mulighet for at skaden kan forverres under egen evakuering, må det tilkalles hjelp utenfra. Ofte vil en kombinasjon være det beste: Man evakuerer så langt man klarer og kommer redningsmannskapet i møte. Noen ganger vil selvberging imidlertid være uklokt: Ved en bruddskade i en lett tilgjengelig grotte kan det være bedre å vente på redningsmannskap enn å risikere at skaden forverres under en klønete evakuering.

For mange mindre problemer er det unødvendig å tilkalle hjelp utenfra. Litt hjelp ved de vanskeligste partiene, noen slynger og karabiner, litt improvisasjon, generell omtanke, støtte og litt hjelp kan være nok til å få den skadede ut. Ha også i tankene at mange slitne og/eller redde grottere ikke trenger mer enn litt psykisk oppmuntring for å komme seg avgårde og ut på egen hånd. Litt støtte fra en mer erfaren grotter, litt næring, litt varmere klær og som sagt litt hjelp kan være alt de trenger for å ta seg velberget ut. På engelsk finnes et ganske dekkende uttrykk: "Talk and walk them out".

Et strålende eksempel på selvberging fant sted i Østerrike på slutten av 80-tallet. 9 engelske studenter var på tur i en teknisk vanskelig vertikalgrotte da en av deltagerene brakk lårbeinet like innenfor en trang passasje. Studentene visste ikke om det fantes noen grotteredningstjeneste tilgjengelig, men de sendte for sikkerhets skyld noen avgårde etter hjelp, mens resten begynte med selvberging. Ved hjelp av improvisasjon og avtakbare skinner fra en anatomisk ryggsekk klarte de å spjelke lårbeinet. Man kan trygt fastslå at den skadede jenta hadde viljestyrke: Før det Østerrikske redningsmannskapet ankom, var hun halvveis ute av grotta!

Få sendt beskjed ut av grotta.

Sørg for at de som sendes ut av grotta for å skaffe hjelp har med mest mulig skrevet informasjon. Alt som kan være av interesse for redningsmannskapet bør noteres. Viktige ting er navn på den skadede, type skade, beskrivelse av tilstand (husk basisinformasjonen om den skadedes tilstand), beskrivelse og lokalisering av skadestedet m.v. De ekstra minuttene som går med til dette kan være en god investering, de ekstra minuttene er ubetydelige i forhold til nytten av å få redningsmannskap med adekvat utstyr fort frem.

Pass på å sende riktig person etter hjelp. Det er slett ikke sikkert at det er den mest erfarne grotteren som bør sendes etter hjelp, tvert imot kan hans/hennes kompetanse være meget verdifull på skadestedet.

Varsling skjer alltid til politiet, nødnummer 112! Snakk rolig og gi opplysninger i denne rekkefølgen:

  1. Navn, adresse og kommune.
  2. Telefonnummeret du ringer fra.
  3. Beskriv situasjonen.
  4. Få meldingen bekreftet.

Organisering av redning og redningsaksjoner er politiets ansvar. De vil vurdere situasjonen og ta de nødvendige forholdsregler, bl.a. kalle ut de frivillige redningsmannskapene. Det viktigste du skal gjøre er å bli ved telefonen. En redningsleder vil alltid ha behov for flere detaljer og vil derfor gjerne ha deg tilgjengelig både før redningsaksjonen settes i gang og mens redningsarbeidet pågår. Vær også forberedt på at redningslederen kan utpeke deg til kjentmann for å lede redningsmannskapene inn i grotta. Det er slett ikke sikkert at politiet får tak i en redningsleder på første forsøk - vent! Ikke tro at det ikke skjer noe mens du sitter der, det skjer en hel masse. Hvis du vet om kompetente grottere i nærheten, kan du ringe og be dem gjøre seg klare, men poengter at de ikke må komme til skadestedet før de har fått klarsignal fra den eller de som leder redningsaksjonen. Pass på ikke å blokkere telefonlinja for lenge av gangen.

Lengre opphold i grotta i påvente av redningsmannskap.

Hvis skaden er for alvorlig til at pasienten kan flyttes eller det av andre grunner er nødvendig å vente på redningsmannskapm, må man forberede seg på et lengre opphold under jorda. Hvor langt dette oppholdet blir er det umulig å si noe generelt om, det er alt for mange forhold som spiller inn.

Følgende punkter er viktige:

  1. Sørg for å ha nok lys. Dette er helt nødvendig, for uten lys er du fullstendig hjelpeløs. Bruk stearinlys hvis du har, spar på elektrisk lys og karbid og slå det om nødvendig av.
  2. Unngå nedkjøling/varmetap. Hypotermi er en meget farlig tilstand, både for den skadede og hjelperene. Ved et lengre opphold i ei grotte er det en stor fare for å bli nedkjølt. En overlevelsesbag kan hjelpe til å holde varmen, 2 personer i samme bag er meget effektivt. Bruk sekker og plastposer og alt dere har, ikke minst alle ekstra klær for å redusere varmetapet. Prioriter den skadede, en stilleliggende skaded person er meget utsatt og bør bli pakket inn så godt som overhodet mulig, først og fremst på undersiden. I tillegg kan en varm kamerat på hver side hjelpe bra.
  3. Mat. Tilfør kroppen nok energi ved å spise litt mat med jevne mellomrom. Deltagerene bør dele maten mellom seg og bli enige om hvordan den skal rasjoneres.
  4. Merk veien til ulykkesstedet. Jo lettere det er for redningsmannskapene å finne frem, jo fortere er alle ute av grotta. En papirlapp i hovedgangen kan være alt som skal til for å føre redningsmannskapene rett inn i den riktige sidegangen. Det kan også være lurt å korte ventetiden med å rydde unna steiner, sikre stup m.v. slik at veien til/fra ulykkesstedet blir lettere.
  5. Vann. Det er nødvendig å drikke litt vann for å forbrenne maten effektivt. Men drikk bare små slurker av gangen, kaldt vann bidrar til å øke nedkjølingen.

INNHOLD I ET FØRSTEHJELPSKRIN.

Det viktigste du trenger når det skjer en ulykke er kunnskap, sunn fornuft, evnen til å improvisere og et førstehjelpsskrin. Du bør ha med et vann- og støtsikkert førstehjelpskrin på alle turer du drar på. Dette skrinet må ikke være så stort og voluminøst at det blir fristende å la det være igjen hjemme. Det er heller ingen grunn til at det skal inneholde så alt for mye: Innholdet skal brukes i tilfelle av livreddende førstehjelp, ikke ved store kirurgiske operasjoner.

Forslag til innhold i et førstehjelpsskrin.

 

Samlet av Av Anders Westlund
Kilder:

Hovedkilde: Boka Caving Practice & Equipment fra British Cave Research Association. Se omtale i Norsk Grotteblad nummer 34.
Andre kilder: Røde Kors hjemmeside
Norsk Grotteblad.